Kategoriarkiv: Writing

Den siste kassetten!

Den siste kassetten 
Det finnes ikke fler, den spilles ikke mer.
Bare er henger der, I garasjen, uansett vær
År etter år, venter på en tid som går og til kassetten gjennoppstår
Inntil videre lever vi i en kjær nostalgi – av tiden som har gått forbi
Vi minnes musikken til stjernen – banket inn i hjernen
til generasjoner – de mange toner
Lyden av en fordums glorie – av historie
Fansen som skriker – henger her på en spiker
Minnet av hva som var, er hva vi i garasjen har
Ikke miste, den siste
kassetten!

musikkbloggen http://readandhear.com kan du lese du lese historien om den siste kassetten jeg har behold av nostalgiske grunner!,

Luft, vann og land, hand i hand og vice versa

Når jeg tar bilder av natur, så tar jeg meg selv i å oppdage at det nesten alltid er mye himmel med i bildene mine. I tillegg er jeg glad i vann, horisonter, natur, trær – og nesten uten unntak – himmelen er et sentral element.

Spontanitet er viktig, jeg sammenligner å ta bilder som å spille jazz eller som å være en cowboy, ikke at jeg er hverken jazzist eller kåbbay. Men jeg planlegger ikke bilder, istedet tar jeg de der og da, spontant – improviserer on the go – skyter fra hofta og har ikke noe avansert utstyr. Mitt kamera er min iPhone 4 S, hvorpå bildene forbedres med forskjellige apps dersom det er behov for det.

Her har jeg samlet sammen seks forskjellige bilder til et tema; Luft, vann og land!

Les om hva jeg tenkte og hvorfor jeg tok de enkelte bildene, og hva jeg tenker om de nå.

IMG_6427

De fantastiske refleksjonene i vannet! Gjenspeiling og skygger er viktige når jeg tar bilder. Den bittelille uroen i vannet her gjør bildet levende, og gir en trolsk stemning. Med det blotte øye klarer jeg å telle åtte forskjellige lag innover i bildet, før tåken tar overhånd.
Jeg husker ikke 100% sikkert hvor dette er, men mistenker at det er ved innkjøringen til Oslo, mellom Nesodden og Oslo, idet vi kommer fra årets første Danmarkstur, og bildet er tatt fra Danskebåten eventuelt Nesoddbåten.

IMG_6431

Tenk hvor mange som har sittet på denne benken. Hvor mange år den har stått akuratt der og speidet utover dammen. Noen har kastet småstein, kanskje noen også har blitt kjærester akkurat her, andre har hørt på fuglelivet og matet endene. Her får trærne som vokser helt ned til dammen speile seg i vannet. Det var helt greit vær, ingen dramatiske skyer som truer. Bare veldig koselig – og fin stemning.
Nyborgdammen heter dammen her og er på Fjellstrand, Nesodden nærmere bestemt på Nyborgjordet. Selvom jeg er vokst opp der og bodde alle mine ungsomsår, og til og med gått her med hund, da vi hadde det og hengt rund her med kompiser så husker jeg ikke om krakken sto der da. Den gamle lista i vannkanten er vissnok det som er igjen av et stupebrett som var her for mange 10 år siden. Det bades desverre ikke i Nyborgjordet nå mer.

IMG_6433

Vi skjønner at vi er en liten del av noe stort når vi ser himmelen strekke seg over oss og bli mørkere, jo høyere opp vi kommer og jo høyere vi ser. La blikket følge fra sjøen – følg videre over horisonten og oppover. Massivt er et ord det er firstende å bruke, massivt og samtidig ingen ting, bare luft – og utsikt til universet.
Dette er utsikten fra Nesoddens kanskje beste plasserte restaurant, Paviljongen, den er i sterk konkurranse med Signalens utsikt, se bilde lenger ned. Utsiken fra restauranten må oppleves, er været fint – sitt for all del ute – og sug inn utsikten. Forresten, maten på Paviljongen er også verdt å få med seg.

IMG_6435

Dette er ikke et bilde fra de gode gammle dager, selvom det ser slik ut. Det er derimot utsikten fra Rådhuskaia på Aker Brygge, og her ser vi småbåtene og fiskebåtene som ligger fortøyd på utstikkerne der. Om det ikke kommer så klart frem, er dette fra vinteren, nærmere bestemt 2012. Det var ganske kaldt, noe du kan de av  frostrøyken i bakgrunnen.

IMG_6434

Hvor ender vannet og starter himmelen – eller var det motsatt? Tåke fasinerer – og skaper fantastiske stemninger på bilder, sånn som her. Her går både vann og himmel i ett. Hvor starter det og hvor slutter det.
Bildet er tatt fra Signalen, som har kanskje beste Nesoddens beste plassering av sin restaurant, les også om Paviljongen lenger opp her. Ta Nesoddbåten fra Aker Brygge gå av på Nesodden og der er du. Med Signalen plassert i spissen av nesodden Oslofjorden møter Bundefjorden. Det går ikke å komme lenger ut på spissen av Nesodden. Unntatt hvis du er Nesoddbåten da. Maten og utsikten på Signalen er fantastisk, selvom dette bildet her ikke akkurat viser utsikten pga tåken denne dagen. Men at det er magisk stemning, det er ikke til å legge under en stol.

IMG_6432

Vi er tilbake på mine gamle trakter. Fjellstrand igjen, og i stupetårnet i Paradisbukta eller Fjellstrandstranda, har jeg gjort mange hopp. Fra en´ern vel og merke. En gang fra to´ern -aldri mer- og aldri fra tre´ern. Tre´ern er forøvrig ca 5,5 meter m.o.h – og en´ern ca 1,5 meter m.o.h, avhenging av høyvann eller lavvann – og to´ern er et sted midt i mellom de begge. Ikke veldig høyt, men mer enn høyt nok til at jeg fikk skjelven i knæra da jeg måtte oppom en tur, før jeg tok dette bildet. I Paradisbukta tok jeg mine første svømmetak på dypt vann. Da gikk jeg i åttende klasse, etter å ha hatt svømmekurs i gymmen da jeg gikk på Alværn Ungdomsskole. Javist, jeg er en sen svømmer, og rett og slett ingen fisk i vannet den dag idag, selvom jeg svømmer på dypet, legger jeg ikke skjul på at å svømme midtfjords ikke faller meg naturlig. Forresten, dette bildet ble tatt i vinter, og trengs bevis, se issvulstene i forkanten av bildet.

Dette var temabildene luft land og vann. Dessuten ble det en liten improvisert mimrestund fra mine barne-, ungdoms- og tidlig voksenår. Nesodden er påny mitt bosted igjen, vel og merke på fjerde året. Bare avbrutt av 10 år i Oslo som en slags mellomlanding!

Her ute, på Nesodden, er vi er heldige, som kan ha det beste av to verdener samtidig:
Landlig luft med tilgang til både land og vann – og Norges hovedstad bare en drøy halvtime unna. 

Nesodden er rett og slett knakanes flott!

Lar du deg VIRKELIG irritere over været?

At nordmenn elsker å snakke om været er vel viden kjent over vårt langstrakte land. Ikke bare elsker vi snakke om været – vi elsker å og spre vårt hat om været. Gjerne over så mange sosiale plattformer som overhode mulig. Hvorfor er det slik?

Image

Hvorfor klager vi på at det regner? Har vi to dager med sol – og tre dager med regn, så kan du banne på at Facebook, Google+, Twitter og de sosiale kanalene man måtte ønske bruke – blir fylt opp med meldinger som «Ja, ja det var den sommeren» og «Det var deilig så lenge det varte» eller «Grrrrrr, nå er jeg så forbannet på været i dette drittlandet» eller denne da «Da var den sommeren sikret, vi har bestilt oss billetter til Playa Del Ingles» og slik kan det fortsette i det uendelige. Faktisk så er det slik at mange velger også å klage hvis det er sol, fordi det er for varmt til og med. Mange blir rett og slett aldri fornøyde.

Image

Å synge «Regn, regn går din vei – sol, sol kom til meg» eller danse regndans – ikke det at jeg har prøvd, eller kan det – har faktisk ingen nytte. Uansett hvor mye man velger å spre av eder og galle til Gud og hvermann, så hjelper det ikke. For man rekker faktiskt ut til hvermann om man legger ut sine nødskrik og klaging på de sosiale kanaler, tenk bare på hvor mange som følger deg – i alle de forskjellige kanalene. Det er ikke veldig hyggelig å lese klaging og syting over saker man ikke kan rå over.

Gudskjelov så kan man scrolle videre – og la livet gå sin gang. I ro og mak.

Værgudene er faktisk ikke å finne på blant dine venner – eller mine venner. Så langt har det ikke lykkes meg å finne værguden på hverken Facebook, Twitter eller Google+. Det finnes ingen å hashtagge, alfakrølle og plusse for at de skal se hvor missfornøyd du og jeg og vi to er med været her i landet, derfor enda mindre noen som kan gjøre noe med det eller svare på din klage. Foruten alle som da liker din klage, som så spres videre til dine venners venner.

Image

Jeg har lært meg til følgende: Været kan jeg ikke styre – derfor vil du ikke se meg klage over dårlig vær. Er det dårlig vær så er det bare å kle seg deretter, altså (klisje følger) det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær (klisje slutt). Regner det ute, tar jeg på meg regnfrakken og støvlene jeg ikke har, fakta: Jeg har hverken støvler eller skikkelig regntøy og har ikke eid noe slikt de siste 20 årene. Men til tross for det: Jeg klager ikke. Er det sol og varmt da kler jeg av meg til lettere tøy, og passer på å drikke mye vann, og går innendørs hvor det litt mer moderat temperatur.

En leksjon: Regn er vått – og tørker eller fordampes bort i varme. Enkelt ikkesant. Blir jeg våt på tøyet, skifter jeg til tørre klær – og henger det våte klærne til tørt eller legger det på vask. Dette gjelder også benklær som sko og sokker. Du kan velge å fokuserer på det gode – og det du kan gjøre – istedet for å klage på det du ikke kan gjøre noe med. Om du klarer å tilpasse deg til været, da kan du faktisk våge deg på kalle deg din egen værgud.

Skinner sola og er varmen kvelende eller regner det og er kjølig? Se og hør på livet i gatene, hør trommingen på taket, se vannet som spretter i vanndammene eller fosser ned gatene, lytt til fuglene. Det er mektig og imponerende og kan være riktig så flott og jeg nevner ikke engang fargene og fargespillet.

Image

Konklusjonen er derfor enkel: Uansett hvor mye vi prøver så klarer (eller skal jeg si klager) vi faktisk ikke å bestemme over været. Selv velger jeg velger konsekvent å ikke stole på langtidsvarselet. I tillegg lar jeg med ikke irritere over været som kunne eller burde ha vært – dermed blir jeg ikke tung til sinns, men istedet nyter dagen som den er uansett vær og føre. Positiv innstilling gir positivt vær – uansett hvor i verden du er og hvordan været et ute.


Kler du deg etter vær enten det er sol eller regn – blåst eller snø – er du din egen værgud, du har klart å tilpasse deg etter været – og istedet for å forvente at været skal tilpasse seg etter deg!

Kun morgendagen kan vise hvordan vær morgendagen bringer.