Kategoriarkiv: bilder

Der og da

Stopp opp og lytt.
Hva hører du?

IMG_3108

Rolig rasling i løv.
Hvitveisen bukker forsiktig
Litt bortenfor sine blomstervenner.
Ellers stillhet

IMG_3109

En fugl
I toppen av et tre
eller kanskje ikke
Lystig kvitring

IMG_3117

Sildring
En bekk, som soler seg
Grener som knekker
Rådyr?
Ser ikke
Vet ikke

IMG_3124

Svak vind
Susing
Tretoppen
Svaier sakte
I slapp vind

IMG_3126

Høyre brusing i bekken under den lille broen
Venstre måker, gurgler og kurrer i bakgrunnen i det fjerne
Foran svak bølgeskvulp
Bak meg en hund gjør i det fjerne

IMG_3127

Sildring i en bekk
Måker som flakser
Sier måkeord
Bare måker forstår

IMG_3128

Lavt vann
Klukkende bekk
Måker over hodet

IMG_3129

Duften av vann
Duften av tang
Ikke tørr, ikke våt
Ikke råtten, ikke frisk

IMG_3133

Host
Ser ingen
Den lyden

Fokuserer blikket
Mørk skygge
Mellom trærne

Noen sitter på fjellet
Nyter morgensolen
Forsiktig

Susing i trær
Svakt, varmt, lunt
Stillhet

Jeg er verdens heldigste!

Rett utenfor døra hjemme, slo tanken meg idag; Jeg har en helt egen ta-tiden-tilbake-og-bruk-den-sone, min egen chill-out sone, og det bare noen korte skritt utenfor døren.

Etter å ha levert det barnet som fortsatt må følges, lilleprinsessen, i barnehagen og guttene er kysset farvel til skolen, tar jeg ofte bena fatt og går meg en tur. Selv kaller jeg det trimtur, fordi jogging er ikke noe for mine knær, så trimtur passer meg helt perfekt. Normalt går jeg med musikk i ørene eller en podcast, men ikke idag.

IMG_2467

Idag varmet solen. Jeg skulle gå en kort tur, men været og tiden på døgnet ba om mer tid, og jeg valgte å lystre.

Etter så kort tid at det ikke kan regnes som tid engang kjente jeg sola, den varmet, godt og lunt. Det gynget mykt under føttene i klamt gress og mose. Fuglene sang i tretoppene, og jeg tok meg i å se om jeg kunne se de. Her måtte jeg bare være. Uten musikk i ørene.

IMG_2470

Her hørte jeg bekkene spilte lystige og dystre toner om hverandre. Gjørmehullene måtte forseres på ikke så spretne føtter som jeg trodde jeg hadde, men denne tiden måtte nytes. Dette er min meditasjon og stilletid. Her måtte jeg være akkurat nå!

IMG_2471

Vi er heldige som bor landlig til, for her finnes det små grusete veier fulle av minner etter vanndammer som en gang har vært, som nå ligger som små skåler som venter på å fylles igjen. Her finnes hus og hytter om hverandre, store og små hager, noen velholdte andre vokser i takt med naturen.

IMG_2476

Nye gjerder, hvitmalte og fine – og har gamle gjerder, som helt klart har sett sine bedre dager, alt sammen side om side på kryss og tvers i koselige gruslagte veier. Her er det nesten som en liten verden i seg selv, hvor tiden får lov til å stå stille. Her er det godt å være!

IMG_2478

IMG_2479

Etterhvert som måkene sirkler og jaller over meg, blir jeg dratt ned mot sjøen, ytterst frivillig. Ned noen bratte murte trapper, og det slår meg at dette må være gjort på dugnad og slår meg til ro med det, og lever i den troen.

IMG_2481

Vel nede ved sjøen kjennes duften av saltvann. Det lukter rent og friskt. Her måtte jeg sette meg ned, puste inn og puste ut. Her måtte jeg bli inspirert – og nyte tiden, og det både ble og gjorde jeg.

IMG_2496

En kvadratisk sten, ikke for kald, men lett oppvarmet av morgensolen. Klokka hadde såvidt passert 09:23 og selvom solen varmer, er det et friskt drag i luften, som dufter av salt og vann.

IMG_2489

Her er det fint å sitte å se over til Oslo og tenke på alle som går i kø. Alle som sitter, står og venter på bussen eller trikken. Nyter dagens første kaffelatte, og leser nyheter. Eller de som lar seg drukne i sin egen mobiltelefon for å få med seg siste nytt på Facebook, Twitter eller Google+, eller deler sin status med sine venner.

IMG_2485

Selv sitter jeg på en sten, som ikke klarer å bli helt oppvarmet av min egen bak. Jeg nikket vennlig til et gammelt ektepar som går tur med hunden og koser seg på badehuset sitt i 14,5 minutt før de så spaserer opp ingen og snakker om hva resten av dagen skal bestå av. Minutter senere jogger en middelaldrende dame forbi, puster tungt på lette føtter. Et annet par går forbi, og det snakkes om hvor er hva på andre siden av Bundefjorden og Oslofjorden før praten hviskes ut og tas over av skvulpende vann og måkeskrik.

IMG_2490

Selv sitter jeg her på stenen, og skriver dette på min mobil. Jeg har selskap av en nysgjerrig flue, som svinser og svanaser rundt meg, sammen nyter vi en fantastisk fradagsmorgen! Jeg kjenner at akkurat her – akkurat nå hadde det passet inn med en kopp rykende varm kaffe, men innser at det har jeg ikke og får ikke gjort noe med her nå.

Her er det godt og veldig riktig å være akkurat nå
Dette var en perfekt start på en fin kommende helg!

Jeg reiser meg, i det samme svømmer en andefamilie forbi meg. De siste setningene i denne bloggposten skriver jeg stående, og jeg tar meg i å smile for meg selv og sammenligne min fine familie med andefamilien.

IMG_2482

Jeg har verdens beste kone, og tre fantastiske barn – sammen betyr alle 4 betyr alt for meg og jeg elsker de over alt på denne jord. Jeg har verdens beste jobb i vårt eget firma som gjør at jeg kan oppleve enkle deilige dager med en rolig start som denne.

15 sekunder før jeg avslutter og setter punktum og spaserer hjemover igjen sier jeg høyt til meg selv «Herregud, jeg er verdens heldigste!»

Om kunne, skulle jeg gravert det inn i stenen jeg satt på
…JEG ER VERDENS HELDIGSTE!…

En smak av en uteblitt vinter!

Til tross for at vi skriver november på kalenderen er det ikke mye som tyder på at Kong Vinter planlegger å gjøre sin visitt.

8-9 grader på den positive siden av gradestokken. En terrassedør som kan stå oppe en halvtime eller lenger; uten at vi trenger føle at vi fyrer for kråka. Dager uten stilongs på barna og luer som ligger tryggt forvart på sin faste plass i gangen. Det er svært få tegn på at vi faktisk er i årets siste måneder.

Men innimellom dukker de opp, disse kalde dagene, hvor gradestokken viser minus 4, eller som idag minus 7. Da er det som om vinteren har gjort sin entré. Hustak og gressplen er dekket av hvitt rim, trærne har fått vinterpigger på – og det knaser under føttene når vi tråkker der det for kort tid siden var søledammer.

To av disse kalde dagene er blitt foreviget, for hvem vet, kanskje dette er det nærmeste vi kommer vinter i 2013?

IMG_0708

IMG_0274

IMG_0276

IMG_0699

IMG_0277

IMG_0278

IMG_0281

IMG_0282

IMG_0686

IMG_0705

IMG_0687

IMG_0688

IMG_0689

IMG_0697

IMG_0701

IMG_0706

IMG_0279

IMG_0711

Den siste kassetten!

Den siste kassetten 
Det finnes ikke fler, den spilles ikke mer.
Bare er henger der, I garasjen, uansett vær
År etter år, venter på en tid som går og til kassetten gjennoppstår
Inntil videre lever vi i en kjær nostalgi – av tiden som har gått forbi
Vi minnes musikken til stjernen – banket inn i hjernen
til generasjoner – de mange toner
Lyden av en fordums glorie – av historie
Fansen som skriker – henger her på en spiker
Minnet av hva som var, er hva vi i garasjen har
Ikke miste, den siste
kassetten!

musikkbloggen http://readandhear.com kan du lese du lese historien om den siste kassetten jeg har behold av nostalgiske grunner!,

Sommeren står for (u)hell…

En begivenhetsrik sommer er straks forbi. Været har alt i alt vært bra – litt regn har jeg blitt vant til så det er det liten vits å klage på. En norsk sommer er akkurat slik norsk sommer er og skal være.

For kun få dager siden startet skolen og barnehagen igjen. En tredje klassing, en første klassing og et barnehagebarn på storavdeling. Skal si det er tre stolte barn vi har. Med to måneders ferie har de sett frem til å starte på hverdagen igjen. Skole- og barnehagestart har gått som fot i hose.
For oss foreldre er det både rart og litt vondt, men også veldig godt også å være tilbake i hverdagen igjen.

Fotballsesongen startet opp paralelt med skolestarten og Storebror koser seg på fotballbanen. Med trening en gang i uken og kamp en gang i uken er han fornøyd med dette som fritidsyssel ved siden av skolen.

Lille Prinsessen henger som vanlig alltid med – også på fotballtrening – og ser ut til å fange opp storebrors interesse for fotball. Selvom hun bruker mye tid på å løpe rundt med sin minste Storebror, så hender det at ballen får noen velrettede spark fra hennes høyre fot også.

Lille Storebror har lært seg å sykle for litt over en uke siden, uten støttehjul altså. Men han har funnet en kreativ måte å sprette av sykkelen på som fører til noen små knall og fall – og uhellet var virkelig ute denne dagene dette bildet er tatt. Med litt tårer og et påfølgende tøft sommersår på albuen var det kjapt opp på sykkelen igjen, kort tid etterpå.

Alt i alt tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan konstantere at både store og små i VU-familien er svært fornøyd med sommeren tyve-elleve!

Hvordan har deres sommer vært? 
Er det godt å ha hverdager igjen?


Fakkelfinger´n

Med sommeren her – og med barn stadig på besøk blir det livlig i huset. For kort tid siden hadde vi besøk av noen venner av våre sønner – og vi var heldige med været så da ble det litt leking ute også…

…Følgende scenarie oppstod ut av intet;

Bilde GlennVU, tatt med Iphone 3G S

Den ene gutten kommer plutselig løpende mot meg full av entusiasme og spør spent og vifter hånden sin  foran meg «Veit du hvem som er FakkelFinger´n?»
Jeg blir litt fortumla og tenker kjapt, for her må jeg ha et kult svar «Nei» og tipper «Pekefingern, for det er vel en sånn kul superheltegenskap dette her?» og beste fingeren å sikte med er vel nettopp pekefingeren.

Himling med øynende og litt usikkert fra gutten «Eh…nei – vent jeg må spørre broren min» han hadde tydeligvis glemt i farten hva han spurte om.

Storebroren holdt på med noe like ved oss, rundt hjørnet på huset.
Jeg blir stående å fundere litt; hva var det han skulle vise meg som var så spennende og venter tålmodig…

Plutselig kommer gutten løpende til meg i full fart med hånda bak ryggen inntil han kommer helt bort til meg…

«Dette er FakkelFinger´n» sier han!

Illustrasjonsfoto, funnet på internettet

Dermed var all tvil feid under teppet; FakkelFingeren var selvfølgelig FuckYou fingeren!

…Kids say the darnest things som det heter på godt norsk!