Treningsglad!

For over en uke siden nå – så gjorde jeg det store steget; jeg kjøpte meg joggesko. Da snakker jeg ikke om fancy sneakers, men skikkelige joggesko som var beregnet til å – nettopp – jogge med.

Hvorfor det er så fasinerende at jeg har kjøpt joggesko – er at det er over 8 år siden sist jeg trente. Fruen og jeg trente fast på SATS Vålerenga. På apparater, løpebånd, treningssykler og ellers de styrkeapparatene som falt oss inn. Fordi vi ønsket komme i bedre form, vi var ikke på noen måte treningsnarkomane, men likte det så godt at vi opptil flere ganger trente før vi dro på jobb. Da snakker vi om å være først i treningssenteret kl 07:00 om morningen – bare det en imponerende bragd i seg selv!
Da vi for 8+ år siden fant ut at fruen var blitt gravid med vårt første barn – tok det ganske raskt slutt på trening. Et barn ble raskt til to – som til slutt endte opp i en liten prisesse som nummer tre. Fantastiske år med kos og barn – og barna har nå blitt så store at det faktisk er på tide å få formen opp igjen.

Skoene nevnt ovenfor ble handlet inn, på XXL i Ski, og så lite peil som jeg har på skikkelige joggesko – så spurte jeg ekspedetrisen om hjelp – eller lettere spurte «Hjelp! Skal begynne å jogge etter 8 år uten trening – hjelp meg finne egnede sko» som sagt så gjort og hun fant ut ett nydelig funky gult/grå/sort/stålfarget par i størrelse 43. Skoene var smashing – gode og satt som støpt fra og med første stund.

Så for nesten to uker siden tok jeg bena på ryggen – eller tok jeg bena i bruk og løp min aller første joggetur.  Jeg mener ikke første på 8 år, men første joggetur ever! Jeg har faktisk aldri jogget før – annet enn på joggebåndet på SATS, eller i gymmen på skolen da!
Merk! Da jeg oppdaget at jeg rett og slett ikke hadde joggebukse, så endte jeg å trene i en olafarget-kosebukse (sånn nesten bole-bukse), og en «matchende» svært utvasket fler-blånyanse-og-hvit-stripet hettegenser, godt det var sent på kvelden og bek-mørkt iallefall!
Tilbake til joggingen; Spent og litt uvant tanke og følelse; Rask gange først, så tok det ikke veldig mangeminuttene (3-5 minutter vil jeg tro) før gangen gikk over til lett løp, eller jogging som det også kalles….

…Etter 100meter var det stopp (les; over i gange igjen) fordi jeg rett og slett ikke klarte å puste skikkelig inn – jeg klarte ikke ta et skikkelig magedrag, og tenkte at dette kan ikke holde. Prøver noen ganger og får til et lite – men godt pust med magen – og tenker at dette er vel bare sånn det er i starten. Hvilket deg også viser seg være – men starten ble lang – og var slik hele turen – så dette ble en god blanding av både aerob og anaerob trening. Med og uten pust (hvis jeg ikke husker helt feil). Min første joggetur på mange år endte opp i en salig blanding av løping og gåing…kunne kanskje ikke forvente mer…Det må også nevenes at jeg fikk merkelige stikkinger i kroppen – og pirring, men dette konkluderte jeg med var at jeg svettet – eller rett og slett brukte deler av kroppen jeg ikke hadde brukt på lenge. Når jeg kom hjem nevnte jeg dette – og det ble raskt bekreftet lattermildt at dette tyder på dårlig kondis! Hvilket jeg ble glad for å ha fremfor å ha f.eks astma!

Mest overraskende merket jeg det var at jeg ble litt irritert på meg selv – ikke fordi jeg hadde mest lyst til å gå – men fordi jeg hadde lyst til å løpe enda mer. Dette høres helt merkelig ut – men til tross for at kroppen ikke hadde blitt brukt på denne måten på svært mange år – så ville faktiskt bena løpe mer – og mer og mer…og jeg merket jo at jeg kunne ikke gjøre annet enne å lytte på kroppen å pushe meg selv enda mer.

Det hele endte i at jeg tok en drøy joggetur som endte i ca 50 minutters trenigsøkt totalt. En kropp som kan vries opp i svette – og liter på liter renner av, et kne som fikk en prikk på yttersiden av venstre kne på størrelse med en 5 kroning som var øm dagen derpå. Noen joggesko som faktisk var helt fantastiske å jogge med uten å gnisse og være vonde! En ikke støl kropp (foruten bittelitt på innsiden av lårene – av alle steder). En stor lyst til å trene enda mer, og lysten ble lystret og tatt opp igjen 2 dager etterpå, hvorpå det samme kneet kranglet litt mer – og trenigen endte i en drøy halvtimes økt. Hvorpå jeg klarte lure, samme kveld når hjemme igjen, bort ved å heftig tøyebøye kneet litt ekstra. Og lysten til å fortsette å trene taes opp flere kvelder på rad – hvilket også utføres.

Med en så bra start og merke at jeg faktiskt har stor glede av jogge og trene igjen. Føles bare helt riktig!

Det gir energi og det føles fantastisk godt å få brukt kroppen igjen!